Konklusjon

Nå har jeg brukt noen timer på å fordype med i problemstillingen: Hvordan påvirker massemedia oss?

Jeg føler meg nå klar til å komme med en konklusjon.

Vi blir stadig påvirket av massemedier. De har en utrolig stor påvirkningskraft på oss mennesker. Denne påvirkningen er både positiv og negativ. Mediene er nødvendige kommunikasjonsmidler som blant annet opplyser og formidler. De former oss som mennesker og påvirker våre holdninger og verdier. Media kan også påvirke oss i negative retninger. Ulike psykiske problemer er blant annet noe media må ta mye av skylden for.

Ønsker vi å beholde vår identitet, våre holdninger og verdier, er det derfor viktig at vi er oppmerksom på noe av denne påvirkningen vi får fra massemediene. Er vi det, så kan vi i en viss grad stå imot!


Vær kritisk!

Mye reklame henvender seg til ungdom. Hensikten er jo å lure dem til å bruke mye penger. Reklamen bruker utrolige virkemidler. Det er lurt å være litt påpasselig i ungdomsårene, for holdninger som dannes her er holdninger som trengs i voksenlivet.

Du bør stille spørsmål til deg selv. Er det virkelig sant? Hvordan kan de vite det?

Hold på dine egne holdninger og verdier og ikke la andre påvirke din personlighet for mye!

"Paradise Hotel"

Fokuset på det ytre har økt voldsomt de siste årene. Spesielt blant gutter. Dette har programmet ”Paradise Hotel” fått mye kritikk for.

”Paradise Hotel” er et realityprogram som spiller veldig mye på utseende, sex og full.

Mange ungdommer sitter nok hjemme i stuen og misunner deltakerne som er i ”paradiset”. Men det er ikke bare en dans på roser. Det kan Pernille Vedeler bekrefte. Hun var selv deltaker i programmet, og angrer voldsomt. Hun drakk seg full og valgte feil gutt.

Slike deltakelser kan føre til psykiske problemer for mange. Å være i ”rampelyset” kan være en hard påkjenning. Angst og depresjon kan blant annet forekomme i ettertid.




Kilder:

Intervju med Pernille: http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=579778

http://www.seher.no/808460/utseende-er-det-viktigste

Kontroversielle reklamer


Reklamer påvirker. Det er sjokkerende å se hvilke virkemidler som blir brukt.

Denne reklamen for Dolce & Gabbana vil jeg si var ganske oppsiktsvekkende.


Foto:D&G


Her kan man se at en kvinne blir holdt nede av en mann. Flere andre står i bakgrunnen og ser på.

Motehuset Dolce&Gabbana vekker ofte oppsikt med sine reklamer. Denne reklamen skapte store protester i Spania og USA. Folk mente den oppfordret til gruppevoldtekt, noe som jeg ser meg enig i. Reklamekampanjen ble heldigvis stoppet.


Kilder:

http://www.dinside.no/497732/bilder-kontroversielle-reklamer&bid=1

Bildet er hentet fra: http://www.business.dk/diverse/dolce-gabbana-reklame-forbydes-endnu-engang

Smitte-effekt

Psykologen og spesialisten i klinisk psykologi, Ingebjørg Hestetun, påstår at media har et ansvar når de tar opp tema som selvmord. Selvmord kan ha en smitte-effekt. Hun sier videre at: “Uheldig fremstilling av selvmord i media har medvirket til at flere ungdommer har tatt sitt liv.”

Etter en tysk TV-serie var vist kunne det påvises økt forekomst av selvmord. Hver episode startet med en ung mann som hev seg ut i skinnegangen foran toget.

Dette har noe med identifisering som jeg nevnte i noen innlegg tidligere. Han/hun som ble påvirket av denne TV-serien var nok på forhånd litt sårbar, og kunne identifisere seg med den som tok livet sitt. Det kan være at vedkommende har sett opp til den som tok sitt liv.

Artikkelen finner du her: http://www.sinnetshelse.no/artikler/selvmord_unge.htm

Andre alvorlige tema som for eksempel spiseforstyrrelser, rammer mange ungdommer. Dette vil jeg også si at media har et slags ansvar for.

Tenårene er en tid hvor mange sliter med dårlig selvbilde. Mange ungdommer er kritiske til seg selv og sin egen kropp. I ukeblader, Internett, TV og aviser finnes det flotte modeller og kjendiser. Ungdommer blir påvirket av disse, og mange tyr til grusomme slankemetoder.

Vold i media

Mediene har som sagt stor innflytelse over oss mennesker. De bestemmer på en slags måte hvilke spørsmål og saker vi skal være opptatt av, og hva man ikke skal være opptatt av.

Medias påvirkning kan virke inn både positivt og negativt på oss mennesker. Får vi innblikk i vold og tragedie kan dette resultere i følelsen av medlidenhet, vemmelse, avsky. Dette kan igjen føre til at folk virkelig går inn for å hjelpe andre i verden, gjerne gjennom en organisasjon.

Så jeg synes at barn som blir beskyttet mot mediebudskap har godt av å få et innblikk i den virkelige og tøffe hverdagen. De kan bli redde, men det er nødvendig at de også av og til blir sjokket av nyheter. Nyhetsvolden kan også hjelpe barna å gi et realistisk bilde av volden i samfunnet.

På den andre siden så kan medievolden virke inn negativt. Fjernsyn, internett og andre medier er raskt på pletten når en katastrofe inntreffer. Vi får bilder, intervjuer og detaljerte beskrivelser av ulykken. En slags engstelse kan øke blant befolkningen. Mange kan bli påvirket av dette og gå rundt med en følelse om at ting også kan skje med oss.

Vold i media kan også være en pådriver til at mennesker selv utfører voldelige handlinger, en slags smitte-effekt. Det skal jeg se litt nærmere på i neste innlegg.


Demonstrasjonene i Egypt har vært svært mye omtalt i media den siste tiden.



Kilder:

http://mh.anstest.home.hive.no/mediekunnskap/7-hva-er-medievold-og-hvordan-pavirker-den-oss-mennesker

Imitering og identifikasjon

”Vi tilegner og lærer oss altså holdninger på ulike vis, og vi gjør det gjennom imitering og identifikasjon.” (Gjøsund 2010, s 149).

Dette er noe som kalles modell-læring, og skjer gjennom observasjoner av andre personer og hendelser. Barn og voksne utvikler sin egenart ved å blant annet imitere andres holdninger i miljøet omkring seg.

Identifikasjon handler om at en person prøver å bli lik en annen ved å ta opp holdningene og væremåten til den andre. Imitering derimot, dreier seg mer om en ytre etterligning av forskjellige holdninger.

Det er vanlig å identifisere seg med familiemedlemmer, men det er gjerne mest vanlig i vennegjengen.

Det som blir nevnt her er en naturlig prosess for oss mennesker når vi skal tilegne oss holdninger. Men blir denne imiteringen og identifikasjonen overdreven, så er det ikke så ”sunt” lenger. Med dette tenker jeg på ungdommer som imiterer og identifiserer seg selv med kjendiser som blir framstilt i media.


Kilder:

Gjøsund, P et al. (2010). Psykologi 1, mennesket i utvikling . Side 149-150. Cappelen.

Media påvirker holdningene våre

Gjennom oppveksten er det mange som prøver å påvirke holdningene våre, fordi holdningene igjen påvirker handlingene våre. Foreldre er de som sterkest påvirker holdninger til barna sine, men etter hvert kommer andre inn i bildet. Venner, skole, politikere og massemedier blir også med på å forme holdninger.

I følge læreboka, psykologi 1, består en holdning av tre deler. Disse tre delene er: kunnskapsdelen, den følelsesmessige delen og selve handlingsdelen.

Kunnskapsdelen spiller en stor rolle når det gjelder hvilke holdninger vi lager oss. Vi utvikler ofte holdninger som samsvarer med denne kunnskapen. Leser vi i aviser, ser på tv eller surfer på Internett kan vi motta utrolig mye kunnskap. Den nye kunnskapen som vi skaffer oss om for eksempel 2.verdenskrig kan gjøre at vi endrer holdningene våre til dette.

Det varierer litt hvor fort vi skifter holdninger. I utgangspunktet blir ikke holdninger plutselig forandret. Hvis du har en sterk mening om en sak, skal det en mye til for at holdningen forandres. Men dersom et medium er flink nok til å overbevise, så kan holdningen til en person endres relativt fort.

Følelsene kan være det viktigste for andre deler av holdningene våre. Det er snakk om positive og negative følelser. Massemedia presenterer daglig nyheter som spiller på følelser, for eksempel rase og religion. Medier som aviser og reklame spiller ofte på følelser (patos) for å fa en slags kontakt med publikum. Folk blir mer sårbare og lettere å påvirke. Også her kan holdninger til folk endres.

Så var det handlingsdelen. Her handler det om hvorvidt vi er villige eller i stand til å handle i samsvar med holdningen vår. Står en holdning i motsetning til andre holdninger som vi har, gjør dette at vi ikke handler i samsvar med holdningen. Dette vil jo bety at dersom vi forandrer en holdning, etter påvirkning fra et medium, så er det ikke sikkert vi handler deretter.


Kilder:

Gjøsund, P et al. (2010). Psykologi 1, mennesket i utvikling . Side 143-146. Cappelen.

Intervju - Sven Egil Omdal

De fleste fagpersoner er enige i at media påvirker oss. På hvilken måte media påvirker og i hvor stor grad, er det noen uenigheter om.

Jeg har funnet et interessant klipp som handler om dette.

Dette klippet er fra NRK skole, 01.01.2005. Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Sven Egil Omdal forteller om medias påvirkning og rolle i Norge.

Han mener blant annet at media har relativt liten påvirkning på mennesker når det gjelder det politiske.

Uviktige ting som klær, slankekurer, privatliv og lignende har mye større påvirkning på folk.


Ndla : "Mediene former oss"

Mediene har en slags påvirkningskraft på oss mennesker. Tenker vi etter, så er det mediene som har stor skyld i hvordan vår forståelse av verden er. Impulsene vi får fra media er nært knyttet til verdiene våre, livsstilen og den personlige identiteten.

Pressen blir ofte kalt den fjerde statsmakt. Det er ikke for ingenting at de blir kalt det. Media har altså en voldsom makt. Et medium kan blant annet overbevise og påvirke folkemeningen vår. De kan til og med være med på å bestemme pengeforbruket vårt.

Nyheter på tv og i aviser gir oss informasjon som vi bygger våre meninger og holdninger på. Journalister som skriver i ukeblader og i aviser har også en slags påvirkningskraft for hva menneske nå skal reflektere om.

Media har som regel en hensikt med det de formidler. Noen vil starte en samfunnsdebatt, mens andre bare er opptatt av pengene de tjener på at vi kjøper produktet deres.

Så, et medium er altså et slags verktøy. Det kan brukes for å formidle nesten hva som helst av underholdning, informasjon eller opplevelser. De som sitte med mye av makten her, er de som fyller mediet med innhold.

Nettsiden Ndla satt opp noen gode punkter som oppsumerer medias påvirkning på oss.

Media påvirker blant annet:

- hva vi lærer

- hvordan vi oppfatter omverdenen

- hva vi bruker penger på

- hvor vi vil bo

- hvilke yrker vi vil ha

- hvilke rollemodeller vi velger

- hvordan vi lever

- hvilke klær vi tar på oss

- hva vi prioriterer i livet

- hvordan vi omgås hverandre

- hvilke holdninger og meninger vi danner oss


Kilder:

http://ndla.no/nb/node/61595

Hva er massemedia?

” Massemedia er midler for massekommunikasjon. Altså midler som gjør det mulig å spre et budskap til en stor mengde mennesker på kort tid. Aviser, radio og fjernsyn er blant annet tradisjonelle massemedier. Avsenderene fra disse mediene når daglig et stort publikum. Ukeblader, tidsskrifter, tegneserier, bøker, film og CDer og Internett er og å regne som massemedier. Disse mediene formidler nyheter og informasjon, underholdning, reklame og propaganda. ”





Problemstilling

Media spiller en utrolig stor rolle i dagens samfunn. Daglig blir vi mennesker omgitt av massemedier. Mediene er mektige og de har en slags påvirkningskraft på oss mennesker.

Dette vekket min interesse. Jeg begynte å stille meg selv spørsmål som: ”Hvordan blir jeg påvirket?” og ”Hvor mye har mediene påvirket meg?”.
Jeg kom fram til en problemstilling som jeg valgte å fordype meg i:
Hvordan påvirker massemedia oss?

De neste innleggene som blir publisert her på denne bloggen kommer til å handle om nettopp dette.

Stay tuned!

Velkommen!

Dette er en psykologiblogg. I ukene som følger kommer jeg til å legge ut innlegg i tilknytning til mitt psykologiprosjekt.

Er du interessert i psykologi? Lurer du på hvordan media påvirker oss?
Dersom dette høres interessant ut, så tror jeg du kan lære noe nyttig av å følge denne bloggen.